Leviathan

1600-tallet var et århundre der det ble tenkt mye nytt innen politikk og filosofi, og der disse nye ideene var vesentlig løsere knyttet til den åndelige verden enn tidligere. Blant intellektuelt anlagte borgere gikk debattene høyt i salongene, og alle de nye trykkeriene i Europa sørget for spredning.

Briten Thomas Hobbes skrev boka Leviathan i 1651. Det er en av de mest berømte og innflytelsesrike bøker skrevet innen politisk filosofi.

Boka er oppkalt etter den bibelske Leviatan. I boka rettferdiggjør Hobbes staten generelt og eneveldet spesielt, med utgangspunkt i overveielser omkring den såkalte naturtilstanden, det vil si den tilstanden man ville få uten noen overordnet myndighet.

Bakgrunnen var Hobbes' samtid, som var preget av den engelske borgerkrigen. Hobbes skrev at kaos og borgerkrig, situasjoner som var vanlig under naturtilstanden, bare kunne unngås ved et sterkt og sentralisert styre. Dette var nødvendig for å unngå en alles krig mot alle. Framfor alt var baktanken at adel og presteskap måtte ut av den politiske styringsmodellen. Hobbes argumenterte derfor for eneveldet. Mer presist rettferdiggjør han eksistensen av en slik myndighet ved forestillingen om en «frivillig» underordning, gjennom en samfunnskontrakt, med sikte på bedre å få ivaretatt grunnleggende samfunnsinteresser, verdier og plikter.

Hobbes var ikke alene om en slik kontraktteori, men i motsetning til for eksempel John Locke, som ønsket maktdeling, gikk Hobbes inn for et reint enevelde. 

Følgende forutsetninger la han til grunn for teorien: at menneskene ønsker å overleve, at de ønsker seg et behagelig, rommelig liv, at de ønsker å oppnå makt og ære, at de er nokså like i evne og sårbarhet, og at det alltid vil være en knapphet på ressurser. Ut fra dette slutter han at det vil utvikle seg en alles krig mot alle. Noen vil angripe andre for å sikre sin egen overlevelse og sine egne materielle interesser bedre. Den stadige faren for å bli angrepet vil i sin tur føre til at de som egentlig ønsker å la andre i fred, må gå til forkjøpsangrep. Denne tilstanden vil etter hvert oppleves som uutholdelig. 

Siden ingen vil klare seg kun ved egen godvilje, så er det nødvendig at menneskene overfører all sin makt og styrke til ett menneske, eller til en forsamling som gjennom flertallsavgjørelser kan opptre med en vilje. Dette skjer gjennom en kontrakt mellom de individer som utgjør vedkommende samfunn.

De som i utgangspunktet er mot denne løsningen, vil likevel være bundet av den, da de har vært med på den beslutningsprosessen som har ført fram til kontrakten. Det er dette som skiller dette systemet fra alle de faktisk eksisterende enevelder på denne tida, f.eks. Frankrikes Ludvig 14. (Det dansk-norske eneveldet fra 1660 var derimot mer i tråd med Hobbes teori.)

Langt fra alle ville være tilfreds under et slikt system. Men en kan jo fundere over at også under et demokrati vil jo opptil halvparten av en befolkning kunne føle seg undertrykt og diskriminert, jfr. flere tredjeverden-land idag. Uansett var demokratiet enda ikke unnfanget som politisk ide - det tilhører 1700-tallet.

Kilde: Wikipedia