Rådstua

Hvordan var rådstua?

For å kunne beskrive handlingen rundt rådstua har jeg som del av arbeidet gravd i en rekke forhold som det tidligere er arbeidet lite med. Jeg undersøkte bl.a. hvor mørkestua (byens varetektsfengsel) kan ha vært, og hvordan det forholdt seg med det slanke tårnet som Maschius' bilde viser.

Dette endte med en underbygd hypotese hva angår mørkestua, og ved hjelp av 3D-modellen, sammenholdt med Maschius' bilde, er tårnet plassert der det faktisk sto. Følgende artikkel er også publisert i Trondhjemske samlinger 2013, Trondhjems historiske forening 2014.

Rådstua i Trondheim 1669 - 1681

En del av det moderne Trondheims folkebibliotek er byens forrige rådhus, ferdigbygd i 1706. Under dettes gulv ligger ruinen av bygningen som var byens rådstue fra 1669 til 1681, da både den og resten av byen brant ned til grunnen. I ruinen er det flere ganger, siste gang på slutten av 1980-tallet, foretatt arkeologiske utgravninger. Fokus har nok da stort sett vært på ruinen som middelaldersk kirkeruin – klosterkirken var nedlagt etter reformasjonen - og i liten grad på tida etter 1537. Hva vet vi, og hva kan vi anta, om perioden som rådstue? Og hvordan var omgivelsene? Det følgende er et bidrag til tenking og tolking rundt dette.

Årene før bybrannen i 1681 var en god vekstperiode for Trondheim. Skjønt byen neppe enda hadde nådd 4500 innbyggere, var enkelte av dem blitt blant landets rikeste. Enevoldskongen hadde overtatt den formelle styringen over byen fra 1661, men kjøpmennene styrte fortsatt i praksis. Samlingsstedet for styring og administrasjon var rådstua. Jacob Maschius' kobberstikk viser bygningen i 1674 – sånn den så ut i de 11-12 årene den var rådstue.

I 1559 fikk den daværende lagmann Søren Pedersen en eiendom i gave fra kongen:  «Gråbrødre Kirke med Jorden som den står på, og Kirkegården, så meget som ubygt er, dog således at han skal opføre derpå en god Kjøpstads bygning …».¹  Dette har vært tolket slik at den forlengst nedlagte klosterkirken sto til nedfalls og ble forutsatt bygd opp igjen til normal, verdslig bruk som bolig. Byen hadde brent i 1531 og kirken gikk neppe fri. Det er i alle fall sannsynlig at taket brant av, og det er ikke rimelig å tro at bygningen ble reparert etter reformasjonen, før kongen ga bort eiendommen. Ordbruken i gavebrevet kan bedre forstås som at det var en normal, ny «god kjøpstads bygning» kongen ønsket satt opp. Han ville kanskje ha brukt andre ord hvis hans ønske gjaldt reparasjon eller ombygging av kirkebygningen. Slik lagmannen må ha sett det, fortonte neppe den gamle, ødelagte steinhallen - «Steenhuset» - seg attraktiv som bolig, og særlig ikke om vinteren, selv om den ble istandsatt. Lagmannen ville mest sannsynlig ønske seg et mer lettdrevet, vanlig byhus, med varmere vegger, med vinduer og med ildsteder. Det måtte i tilfelle være tomteplass for et nytt hus på eiendommen. Det er nok klart at det må ha stått flere mindre hus der: uthus, stall, privet osv., men også husvære som kunne varmes opp, ettersom det er registrert folk boende på eiendommen i 1548.² Det fantes følgelig mer tomteareal – utenom det som var gravplass - ved sida av den nedlagte klosterkirken. Best plass kan det ha vært på kirkens sørside, der man også antar klosteranlegget i sin tid lå.

Det bør være rimelig å tolke gavebrevet som at det skulle oppføres et normalt byhus på eiendommen – fortrinnsvis et gatehus med fasaden mot Krambugata, i tillegg til Steinhuset, som lå på tvers med «bakenden» (det fhv. koret) ut mot gata.  

Bildet: Et eventuelt gatehus må ha stått sør for steinhuset. Maschius' stikk kan tolkes som en bygning i utmurt bindingsverk.


I 1669 ble «Steenhuset» solgt til byen som rådstue, og en kan anta at bygningen fra da av tjente som rådstue nesten sånn den var som kirke - sett fra utsida. Maschius’ kobberstikk 115 år seinere indikerer dette; det viser en typisk kirkeprofil, med skip og kor. Steinhuset var nok skadet etter 1531, men ikke verre enn at kirkeprofilen siden ble gjenopprettet ved bygging av nye tak. Øystein Ekroll ³ tolker - med grunnlag i oppmåling utført av Ebbell før 1870 - det yngste laget med kuppelstein på gårdsplassen nord for koret slik at koret fortsatt sto etter siste brann 1651, fordi ny belegning etterpå ble lagt inn mot korets mursokkel, og Maschius bekrefter dette. På stikket vises i tillegg en skorstein; den kan tilhøre et hus bakenfor, men mer trolig var den oppmurt i steinhusets vestgavl. Dessuten vises et tårn.

På de 130 år siden reformasjonen, og etter de siste brannene, var bygningen istandsatt og hadde, ikke usannsynlig, fått innvendig inndeling i høyden med trebjelkelag. Det er funnet små rester av gulvflis og tegl som stammer fra 1600-tallet, ellers vet man ikke noe om dette.

Et vanlig hus mot gata

Denne svært sentrale eiendommen inneholdt på dette tidspunktet sannsynligvis fortsatt et mer vanlig byhus vendt mot gata, og en kan vel tro at dette fulgte med Steinhuset, da det ble solgt til byen, selv om det ikke er sagt tydelig. Tre kreditorer tilbød byen «… Steenhus-gården, tilforn kaldet Gråbrødre Kirke, med dens påstående og tilhørende grunder og bygninger, samt innredning (…) til Zirlig rådhus for denne by.» ⁴ Og i pantebrevet: «… Steengårds grunn og alle påstående Husebygninger».⁴ Det var eiendommen «Steenhuset» som ble overtatt til rådstue.

Magistraten var rettsinstans, i tillegg til administrasjon med skatteinnkreving for byen. Den hadde rundt 20 ansatte, bl.a. byskriver og 2-3 tjenere på full tid. Minst en av rådstuetjenerne ser ut til å ha hatt bolig på eiendommen. (Om en tjenestetøs står det et sted at hun (i 1673) satt arrestert «hos Lars på rådstuen»). Selv om det også var vanlig at embetsmenn satt hjemme med arbeidet sitt, kan det tenkes rådstua hadde kontor for byfogd, kemner og skriver. Christianias rådstuebygning, bygd 1641, hadde dette, ifølge Edvard Bull ⁵. Alt i alt kunne selve steinhallen alene knapt være tilstrekkelig.

Kanskje refererte begrepet «Steenhus-gården» til gatehuset, og ikke til steinhallen?


Bildet: Gatehusets gårdsrom. Steinhuset må ha hatt sin (hoved)inngang mot sør.

Eiendommen omfattet også opprinnelig kirkegården i nord, der den (fra 1599) grenset til Øvre allmenning. Ifølge byhistorikeren Henry Berg ⁶ bodde lagmann Peter Drejer her fra mars 1673 og en annen privat eier før ham. Rapporter fra Riksantikvarens arkeologiske utgravninger ⁷ viser at det aller meste av den gamle og da nedlagte kirkegården var bebygd fra rundt 1600, men delvis også betydelig tidligere: Allerede gavebrevet fra 1559 ¹ sier at en del av kirkegården (mot nord) da var bebygd og derfor ikke var inkludert i gaven. Det kan være sannsynlig at man ved fradelinga av dette feltet i 1559 tok utgangspunkt i en eiendomsgrense som utgravningene kunne følge langt bakover i tid, som i sin tur tilsvarte en seinere bruksmessig oppdeling av kirkegården - markert med ei vannrenne. ⁷ Dette tilsier i såfall at denne nye eiendomsgrensa lå skrått 7-10 m nord for Steinhusets nordvegg. Det er ikke rimelig at privateiendommen i nord - god nok for en lagmann - kunne ha hatt mindre areal enn det som da ble igjen mellom grensa og  Øvre allmenning. Lagmannens privateiendom støtte følgelig mot magistratens eiendom "Steenhuset", og steinhallen hadde derfor neppe noen henvendelse mot nord, kun mot Krambugata.

Bilde øverst: Grunnriss av det gamle kirkebygget. Rådhuset fra
1706 er rosa figur, nå del av folkebiblioteket. "Kjellermuren" ses som en mørk firkant på korets nordside. Mulig grense mot nord er en rød linje.

Bilde nederst:  Bebyggelsen på samme grunnriss.

Det er funnet spor etter to lag kuppelsteinsbelegg umiddelbart nord for murene, begge fra 1600-tallet. Dette dekket feltet mellom steinhallen og eiendomsgrensa. Den opprinnelige kirken hadde en av sine innganger fra nord, og det seinere tårnet sto også på nordsida. Det mulige gatehuset må, under disse forutsetningene, definitivt ha stått sør for Steinhuset - nord for dette var det ikke plass. Sør for Steinhusets eiendom var det ifølge Henry Berg bare to privatadresser før neste tverrgate, noe som gir rom for å fastslå at Steinhusets eiendom hadde en god bredde den veien.

 

Rådhustårn

Rådstua hadde et høyt, slankt tårn: Maschius' stikk er datert 1674 og viser tårnet. For å være presis: tårnet må ha vært der seinest i 1660, fordi Maschius-stikket faktisk har enkelte innslag som vitterlig ikke fantes i 1674, men derimot 14 år tidligere. Rundt 1660 var Maschius i Trondheim og utførte tegninger. Han må ved samme anledning ha gjort flere skisser som han innarbeidet direkte i den store tegningen 14 år etterpå. Men hvor sto tårnet?

Jeg har bygd en enkel 3D-modell av et lite utsnitt av byen. Her er den eksisterende ruinen basis for plassering av Steinhallen. I høyde er denne vist omtrent sånn det vises på stikket, og det framgår da at Steinhallen i 1674 var endel lavere enn man har trodd - som er gesimshøyde ca. = skipets bredde. Terrengets daværende høyde har vi fra arkeologene.  Forutsetningen for denne observasjonen er at Maschius tegnet helt riktig. Det gjorde han neppe, men hvis han bevisst skulle avvike fra det han så, er det generelt mer sannsynlig at han ville overdrive enn underdrive høyden på byens rådhus.

 

Modellen har tårnet plassert i samsvar med Maschius' stikk, og den viser at denne plasseringen sammenfaller med en mur som fortsatt kan betraktes inne i Folkebiblioteket.



Bildet:  Muren bryter gjennom steinhallens sokkel, synlig til høyre, og som må ha fortsatt mot sentrum av bildet. Den del av muren som ligger utenfor sokkelen er tilnærmet kvadratisk.

Det er ikke funnet fundament fra middelalderen som kan stemme med denne plasseringen.  Etter reformasjonen ble det neppe bygd et slikt høyt tårn mens bygningen tilhørte en privatbolig.  Tårnet måtte i tilfelle dessuten ha kommet uskadd ut av bybrannen i januar 1651, noe som ikke er sannsynlig. Derfor er det rimelig å fastslå at tårnet definitivt er et rådhustårn. Overtakelse til rådstue skjedde i 1669. På dette tidspunkt kan det rimeligvis ha rådd en oppfatning om at byens rådstue måtte ha tårn med klokke, for innkalling til møter i rådstua, og til brannvarsling. Tårnet ble i såfall bygd like etter 1669, etter Maschius' første besøk, og må dermed definitivt ha stått – og blitt tegnet - i 1674, slik Maschius-stikket viser.   

Det fundament som faktisk passer med tårnets plassering er en mur, den vi kan se idag, i arkeologisk rapport kalt «kjellermur». 3D-modellen viser at arkeologenes antydning ³ om at muren kan ha vært tårnfundament, var riktig. Kvaliteten på muren er riktignok påfallende dårlig – den har bare innside.  Fra terreng til bunn var den maks. 1,9 m dyp, ca. en halv meter dypere enn fundamentene i selve steinhallens «kor». Det er fastslått at «kjelleren» med stor sannsynlighet er bygd etter 1600, med grunnlag i den type stein som ble brukt, og definitivt før 1681. Muren er ført inn under Steinhusets kor og der bygd sammen med middelalderens grunnmur, som den skjærer igjennom. Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at «kjelleren» har vært adkomst til et utgravd rom under koret. Det er likevel ikke funnet ytterligere arkeologisk belegg for dette.

«Kjelleren» er klart rektangulær av form, men den delen som ligger utenfor korets murflukt er mer kvadratisk, noe som stemmer bra med at den var fundament for et tårn inntil Steinhuset. Muren virker for dårlig som fundament for et steintårn. Den ser mer ut til å passe som grunnmur for trebyggeri. Men vi ser jo at tårnet var høyt og smalt, og man visste nok at et tretårn ikke kunne bygges sånn – det ville blåse ned. Det mest sannsynlige er derfor et tårn i utmurt bindingsverk, kalket hvitt som steinhuset trolig også var. Utmurt bindingsverk er betydelig lettere enn stein, men har likevel hatt tilstrekkelig tyngde – i alle fall for de få årene det fikk stå, før alt brant ned.  

Mørkestue?

Vi kan kanskje slutte å kalle den ennå synlige muren for «kjellermuren», og heller si «tårnfundamentet». Men var dette den eneste funksjonen? Det er nærliggende å anta at muren inneholdt ei trapp ned til under koret. Kan trappa ha ført ned til byens mørkestue, utgravd mellom fundamentene under den forhenværende kirkens kor, etter 1669?  I tilfelle ble rommet igjenfylt og de fleste spor slettet ved bygging av det nye rådhuset rett etter 1700.   

Plasseringen av et vindu i muren, fortsatt lett synlig – en 70cm brei åpning med sålbenk som skrår innover – har dermed vært en nøtt: åpningen havner inne i selve kormuren. Dette kunne vært forstått som at «kjelleren» kom etter at koret (eller en del av det) var revet – en gang etter 1651. Kuppelsteinen, Maschius' stikk (med koret og tårnet) og resonnementet ovenfor, viser derimot at steinhallen og tårnet var samtidige. 3D-modellen viser at koret heller ikke var redusert i lengde. Vinduet i muren må dermed forklares på annen måte.

Et moment som taler for mørkestue under koret er at plassering av mørkestue nettopp i selve rådhuset var løsningen man valgte ved bygging av nytt rådhus i 1702-6. Da la man mørkestue på gateplanet – kanskje en bevisst forbedring i forhold til en fuktig kjeller.  Hvis man grov ut for et rom under koret, ville det være en dør i bunnen av trappa inn til dette. «Kjelleren»s dimensjon på 1,8 x 4 m kan ha gitt passe plass til et repo på gateplan og trapp til kjellernivå. Man kan ha ønsket et vindu rett ved fangehullets dør for å få dagslys til å betjene dør, luke og låser, og for å kunne holde oppsyn med døra utenfra, selv om dette måtte føre til at vinduet kom på et vanskelig sted. Deler av korets yttervegg måtte få et innhuk over terreng, for at det nye vinduet skulle komme fram i lyset. Dette var i tilfelle en litt spesiell modifikasjon, men uten konsekvens for interiøret. 

Arkeologene har også vært inne på om «vinduet» kunne være en kloakksjakt, og «kjelleren» en gjødselbinge.^{3, 8} Denne ideen forklarer plasseringen på en god måte. Men bygårdene hadde på denne tida – i beste fall – privet på gårdsplassen. Det virker lite sannsynlig at rådstua skulle forsynes med avansert «inne-do». En annen mulighet er at mørkestua var i selve koret, og at en fange måtte kunne gjøre sine personlige forretninger der, uten å måtte dele rom med ei dobøtte. Dette ville i så fall vært en klart høyere standard enn hva som ble bygd 32 år seinere.  Klokketårn er framfor alt ikke forenlig med gjødselbinge.

Det kan altså tenkes mulig at mørkestua lå under byens rådstue, tilsvarende løsningen i det nye rådhuset som ble påbegynt 1702. Også første rådhus i Christiania, bygd 1641, hadde fangerom i kjelleren ⁵ . Det finnes også andre muligheter, som at man brukte et rom i rådstuas gatehus. På bygdene hadde sorenskriverne embetsbolig med mørkestue i kjelleren. I Trondheim ser det ut til at byfogden eide privathus, men muligheten for mørkestue i hans egen hvelvkjeller er der likevel. Garnisonen er et alternativ, men det er sannsynlig at byen ønsket å ha egen kontroll over sitt varetektsfengsel, og dessuten nærmere rådstua. Den trolldomstiltalte Finn-Kirsten satt i celle på Kongsgården (Erkebispegården) – men dette har neppe vært byens mørkestue. Finn-Kirsten var lagmannens varetektsfange, og beslagla cellen i mange måneder.

Bildet: Tårnet sto nær gateløpet.



Tårnet var plassert inntil det tidligere koret, nær gata. En nærliggende årsak til plasseringen kan være at det lå spesielt til rette for å grave ut under koret, fordi gulvet her lå 80-90 cm høyere enn i skipet, og at fundamentmurenes innsider faktisk var loddrette og plane i 2,5m dybde ned under gulvet. I tillegg ville en kanskje ha en enkel tilgang til mørkestua fra gata, for eksempel for vektere med arrestanter nattestid, som dermed ikke behøvde tilgang til gårdsplassene. 

3D-modellen

Det er 4 holdepunkt for modellen:

1. Grunnplanen for rådstua, som er entydig plassert fordi den er målt opp og fortsatt finnes.
2. Krambugatas løp og avstanden mellom Nordre Vår Frue strete og Øvre allmenning, som er tatt fra Nauclers oppmåling i 1658.
3. Maschius’ kobberstikk.
4. Henry Bergs angivelse av eiere og antall parseller.

Det var et mål å utforme modellen mest mulig lik Maschius’ stikk når den ble sett fra samme vinkel. Dermed kunne dette vært nær sannheten om bebyggelsen i dette området. Det er rimeligvis svært mange viktige forbehold: Med unntak av bryggene er bebyggelsen i modellen satt på et horisontalt plan, noe som ikke var tilfelle i virkeligheten: byen var kupert. Maschius’ stikk har klare perspektivfeil, og det inneholder helt sikkert målfeil – han brukte kanskje hjelpemidler, men ikke fotoapparat. Heller ikke Nauclers kart er helt korrekt i målene. (Avstanden mellom Øvre Allmenning og Nordre Vår Frues strete ser der ut til å være blitt litt for stor.)

På Maschius’ stikk er dessuten også hus skjult av andre bygninger. Mindre hus er derfor plassert inn i modellen som en hypotese om hvilken struktur og tetthet kvartalet kan ha hatt. Henry Bergs oversikt over hvor mange eiendomsbesittere  som befant seg i kvartalet øst for Krambugata (= 7) er brukt som kontroll.

Noter:

¹ Berg 1951 s.109.

² Berg 1951 s.110.

³ Ekroll 1989.

⁴ Berg 1951 s.110.

⁵ Bull 1928.

⁶ Berg 1951.

⁷ Christophersen/Nordeide 1994 s.100, 102.

⁸ Christophersen/Nordeide 1994 s.14.

Litteraturliste

Berg, Henry, Trondheim før Cicignon, Trondheim 1951

Bull, Edvard, Kristianias historie, Oslo 1928.

Christophersen, Axel, Nordeide, S., Kaupangen ved Nidelva, Riksantikvaren,Trondheim 1994

Ekroll, Øystein, Olavskyrkja, 8 fragment blir monument, Riksantikvaren, Trondheim 1989

                                                                                                    

Svein Rasmussen

7.07.13