Litt av hvert

INNHOLD PÅ DENNE SIDA:

- Hvordan det gikk med Jacob Jonsen underfogd (i virkeligheten)
- Hvordan det gikk med Peder Pedersen byfogd (i virkeligheten)
- Hvordan det gikk med borgermestrene (i virkeligheten)
- Hvordan det gikk med Anders Kempe (i virkeligheten)
- Hvordan det gikk med Maren (i denne historien)

- Om håndverk
- Noen milepæler i perioden, som plasserer 1670-tallet
- Kvinnenavn i almuen, som forekommer på 1670-tallet.

Jacob Jonsen

Virkelighetens Jacob Jonsen ble avsatt 26. januar 1675, som følge av uryddig adferd i forbindelse med trolldomsprosessen. Han forsøkte forgjeves å få jobben tilbake gjennom rettsapparatet, men prosessen endte tvert imot med at han ble dømt æreløs av Overhoffretten den 4. januar 1676. Av dette tok han sin død - han ble båret til graven i april 1676. 

Peder Pedersen

I denne historien dør han i 1674, mens han i virkeligheten levde litt lenger: Allerede 26. oktober - to uker etter heksebrannen - ble han suspendert fra stillingen, som følge av uregelmessigheter i forbindelse med trolldomsprosessen; det gjaldt deltakelse i ulovlig forhør, antakelig tortur. Han ble oppsagt ved dom i Lagtinget (dvs. av Peter Drejer), endelig bekreftet i Overhoffretten 14. desember, samme år. Han døde i fattigdom allerede året etter, i 1675. 
Og Emmerentze? Hun flyttet nok tilbake til postgården.


Borgermestrene

Borgermestrene holdt derimot på lenge. Laurits Brix avsluttet karrieren som magistratspresident 1697-99, mens Roal Opdal gjorde det samme 1705-1711, etter rundt 40 år i ledelsen av Trundhiems Magistrat. De døde som gamle menn.

Endel år etter 1674 er det kjent at det oppsto en bitter feide mellom disse to (se Trondheims byhistorie). Hvilken rolle de spilte i gjenreisningen etter bybrannen april 1681, vet vi ikke stort om; Cicignon har fått all oppmerksomhet. Kanskje organiserte magistraten nødhjelp? Kanskje sto et større torg på Laurits Brix’ ønskeliste da byen skulle reguleres på ny?


Anders Kempe

Kjetteren og dissidenten Anders Kempe red ut av historien. Hvordan gikk det med ham? Allerede kort tid etter dette, i juli 1674, ble det utstedt kongelig ordre om at Anders Kempe måtte forlate landet innen tre solemerker etter at ordren var forkynt ham, under trussel om dødsstraff. 

Sånn ordren var formulert ville den ikke være bindende før de fikk tak i ham og lest ham den høyt, men jemten lekte ikke katt og mus lenge. Han reiste til Tyskland og forlot dermed Norden for godt. Det ble også kjent blant velorienterte personer at boka hans ble trykt og gitt ut året etter, under tittelen  «Den Anatomeerde Granen».

Jeg vet ikke om noe eksemplar av denne er bevart.

Maren i Tydal

Maren Bjelke er  historisk, men hennes skjebne er selvsagt fiksjon fra ende til annen. Skjønt: Landets største myntfunn ble i 1878 gjort på Grasli i Tydal: 2263 mynter fra perioden 1022- 1069. 

« Maren står ved siden av hesten i tusmørket. Foran henne ligger vadestedet. Elva går gjennom skogen, som står mørk rundt henne. Hun er sliten. Noe beveger seg bak henne i krattet og mellom trestammene; det er flere av dem. Hun tør ikke være på bakken lenger, klyver møysommelig opp på hesten. Der sitter hun og prøver å se over på den andre sida.  Elvevannet sildrer rundt hestens hover. Himmelen er lys, blir nok heller ikke mørkere nå, det er jo juni, men her nede i skogen er det mørkere enn hun liker. Er de over på den andre sida også? Tydal. Vet nok at det finnes en skyssgård noen fjerdinger framme, før man kommer til en gammel stavbygd kirke – det kan ikke være langt igjen. Ser på vannstrømmen, vurderer bredden. Er det mulig å ri over? Hesten vil ikke gå, er like sliten som henne. Den har nok med seg selv og de nå slunkne kløvsekkene. Hun klatrer ned av hesten igjen, tar av seg skoene og begynner forsiktig å gå ut i strømmen med tømmene i høyre hånd. Vannet er kaldt, steinene glatte. Hesten nøler, men følger henne så, på stive, usikre bein. Den kaster på hodet og vrinsker. Maren snakker lavt til den. Skikkelsene mellom trærne er kommet fram til vannkanten bak henne, virrer rastløst fram og tilbake, som skygger, men blir værende igjen på det tørre.

Tidligere, denne tredje dagen, hadde hun tydelig skjønt at hesten var utslitt, av og til sto den bare helt stille med hengende hode. Hver gang hadde hun gitt den noen minutter, latt den få drikke, gitt den litt korn, men så tvunget den videre. Ved Græsli gikk det ikke lenger. Det var ingen annen råd, og hun lettet hesten for nesten alle myntene. Bare sju-åtte hundre daler hadde hun beholdt. Sekkene hadde hun med stor møye fått gravd ned blant noen svære steiner hun trodde hun skulle klare å huske. Derfra hadde hun vært til fots. Det hadde gått så langsomt videre oppover, og hun hadde speidet etter hus – ja etter hva som helst som kunne duge som nattely og beskyttelse mot skogen. Hun hadde gått og grublet. Det hadde vært mye lenger og mer strabasiøst å dra over til Sverige enn hun hadde forestilt seg. Overmot. Hun var oppdratt til overmot. Det var ikke pengene det sto på. Om hun så hadde måttet gi denne Asbjørn hundre daler for å bli med, ville det vært verd det. 
Steinene er sleipe, strømmen er svart. Hesten vil ikke mer.» 

OM HÅNDVERK

Denne historien er - blant mye annet - en "hyllest til håndverkene". Handlinga ligger til en tid da håndverkene og deres tradisjoner og kunnskap var omfattende og levende, og ikke truet av annet enn sin egen teknologiske utvikling.

To ganger har det vært ringt til forsvar for håndverkene.
Første gang: På 1890-tallet, da industrialisme og masseproduksjon var igang med å spise seg inn i håndverkernes verden, ta deler av deres markeder, og ved kvantitet og pris utkonkurrere deres kvalitet. William Morris var den største eksponenten for denne bevegelsen. Arkitekturen i denne perioden knyttet seg til natur, lokale materialer, håndverkskvalitet og historiske referanser - den strittet imot, men var også nyskapende (Arts and crafts-bevegelsen).

Den andre gangen er nå: Masseproduksjonen er i ferd med desserten, spiser de siste bitene fra håndverkenes verden. I vesten er det lite igjen av håndverkenes kvalitet, fokus på det enkelte produktet, kollektiv faglig hukommelse og opplæring. Snarere er hyllevarer, sammensatte produkt og spesialverktøy på vei til å redusere alle håndverksfag til montasjearbeid.

Det er lenge ropt varsku om hvor feil det har vært at flest mulig ungdom er blitt forsøkt sluset inn i teoretisk utdanning de siste 20-30 årene. Samtidig har polske fagfolk fylt hulrommene og gjort det "unødvendig" å holde egne opplæringsmiljø i stand.
Resultatet er håndverkermiljø som skvises i begge ender.

Departementet ser nå det nødvendige i at flyktningenes fagutdannelse - fra håndverksland som Syria - blir godkjent i Norge. Den blinde og den halte hjelpes ad.

Og joda, håndverk blir gjenoppdaget, dyrket og utøvd, men markedet er bare mindre nisjer - gjerne knytta til istandsetting og rekonstruksjon. Om 100 år skal masseproduksjon og håndverk fortsatt eksistere side om side, og jo fjernere forhold masseproduktene får til kjente materialer og forståelig redskap, jo viktigere vil det være for noen av oss at hendene beviselig kan brukes til mer enn å taste, og hodet til mer enn å forstå montasjeanvisninger og manualer.

To relevante bøker i denne sammenhengen, som anmelderne har vært begeistret for:

Ole Thorstensen: En snekkers dagbok, Pelikanen 2015.
Mattias Tesfaye: Kloge hænder, dansk Gyldendal 2013.

Oktober 2015

NOEN MILEPÆLER I TRONDHEIM

1530-1710:

 

BYBRANN                                                               1531

TORGET ANLEGGES, CA.                                    1535
RÅDSTUE VED TORGET, CA.                              1535
SVENSK OKKUPASJON                                        1564
ØVRE OG NEDRE ALLMENNING                       1599
LANGSTRETET BLIR UTVIDET: BREDEGATE      1599
MORITSVEITA, GJETVEITA, FRA CA.                     1600

ST.JØRGENS HUS                                                  1607

   TROLLDOMSPARAGRAFENE                            1617

RAS I DUEDALEN                                                  1625

PEST                                                                         1629, 1631
HOSPITALETS INDRE LØKKE UTPARSELLERT       1630
DÅREKISTA                                                            1630
BARNEHUSET                                                         1635
VERKHUSET                                                            1639, 1670
GATE I FORLENGELSE ØVRE ALLMENNING   1637
   TOBAKK TILLATT                                                 1643
   JEMTLAND SVENSK                                             1645

KJERLINGEHUSET (FATTIGHUS)                       1648

RYDNINGSMENN FÅR  SKATTEFRIHET           1648
FØRSTE BOSETTING PÅ BAKKLANDET           1650
LUKKEDE PULPITURER I DOMEN             FRA 1650
   HJULLÅS- OG SNAPPHANEGEVÆR         FRA  1650

BYBRANN                                                                1651

PROVISORISK RÅDHUS                                        1651
   JEMTLAND TAS TILBAKE TIL NORGE               1657
   FREDEN I ROSKILDE: TRONDHEIM SVENSK  1658

SVENSK OKKUPASJON 9 MÅNEDER                  1658

NAUCLERS KART                                                   1658
VATERLANDSVEITA, ETTER                               1658
ÅSEN, GANGEN, ETTER                                         1658
FORLENGELSE AV BREJERVEITA, ETTER       1658                      
BORGERVÆPNINGEN (ORDEN, BRANN  ETC.)      1659
   DOBLING AV LEILENDINGSSKATTEN                     1659
   SILDEFISKET EBBER UT                       MOT      1660

TRONDHEIM MULIGHETENES BY        TIL       1660

   KRONGODS-SALGET                                           1660-1680

   ARVEKONGEDØMME, ENEVELDE                    1661

   ALT HÅNDVERK SKAL DRIVES I BYENE           1661

BYRÅDET BLIR MAGISTRAT OG DOMSTOL    1661

FLEKKTYFUSEPIDEMI                                           1662
FORBUD MOT TIGGING                                         1662
MUNKHOLMEN BEFESTET                                   1662
   GYLDENLØVE (26) NORSK STATTHOLDER       1664                      
   «KONGELOVEN» Bl.a. mot separatisme                1665

  LONDON: GREAT PLAGUE OG BYBRANN          1665, -66

STEINHUSET  BLIR RÅDHUS                                1669

STAGNASJON                                             FRA      1670
PULPITUR I VOR FRUE (DREJER)                        1670
   SCHUMACHER/AHLEFELT FÅR MAKTEN         1670

BRENNING AV LISBET NYPAN                            1670

NATTMANN / RAKKER  CA.                                  1670
PETER DREJER BLIR LAGMANN                          1671
VEKTERKORPS : 8  ANSATT MED LØNN            1672
ERIK PONTOPPIDAN BLIR BISKOP                      1673
MUNKHOLMEN BLIR STATSFENGSEL               1674
MASCHIUS’ KOBBERSTIKK, trolig                        1674
BRENNING AV KIRSTEN IVERSDATTER            1674

   DEN SKÅNSKE KRIG/ GYLDENLØVEFEIDEN     1675

   FREDEN I FONTAINEBLEAU  / LUND                  1679

BYBRANN                                                                   1681

CICIGNONS PLAN FOR GJENOPPBYGGING        1681
   KOMMISJON FOR BØNDENES FORHOLD          1684

KONG CHRISTIAN V BESØKER TRONDHEIM    1685

   NY LOV FOR NORGE                                               1687

KONG FREDRIK IV BESØKER TRONDHEIM       1704

NYTT RÅDHUS BYGGES                                         1705
NY HOSPITALSKIRKE BYGGES                             1706

Kvinnenavn i almuen som forekommer i kilder fra 1670-årene:

Av en eller annen grunn virker kvinnenes navn fra denne perioden mer fremmedartede enn mennenes. Jeg har samlet endel fra kildene.

Karen

Marrete

Adriane

Boedel

Sille

Ahlet

Fenniche

Trine

Wibekke

Gollou

Golla

Gulau

Bergitte

Birgitte, Birgithe

Mali

Orgen

Dorete

Gouluf

Drude

Inger

Lisbet

Sussanna

Lavina

Malene

Folchen

Berrite

Bjerrite

Burrite

Iverisse

Ciccile

Stinnken

Kirsten

Maren

Lutzia

Berret

Birette

Karine

Fennken

Ermegard

Juditte

Canikhen

Titken

Guren

Gurri

Guru, Gurru

Elsebe

Dønnette

Riborg

Abel

Mariette

Maritte

Ingeborg

Sigri

Mariana

Anne, Ane

Marie

Rani

Serri

Anna

Giertru

Engel

Synefue

Syneve

Synef

Lucia

Else

Catrine

Hille

Mille

Antonette

Tidichen

Aane

Arsule

Ritze

Gedske

Helge

Anniken

Merite

Ildri

Sara

Gunnel

Gunhild

Eli

Gurene

Siri

Siren

Gidsken