Alt er integrert i hverandre. Alt er kultur, alt er næring, alt er sosialt liv, alt er politikk, alt er framfor alt økonomi. Byens fysiske uttrykk er uttrykk for alt dette. Riktignok er gatestruktur, havner og festningsverk resultat av byens lange historiske utvikling fram til 1674. Bebyggelsen brant innimellom, ble bygget opp igjen, og ble dermed et klarere uttrykk for nær samtid. Men det eksisterte en klar og sterk byggeskikk, som det meste av bebyggelse fulgte. Innenfor malen eksisterte en nødvendig spennvidde både for de fattigste, som kunne komme fra tilbakeliggende bygder – og for de rikeste, som kunne komme fra tyske områder, som der ville ha bygd i mur. Gradvis i små skritt, (helt unntaksvis i sprang for enkeltbygninger, jfr. kommisarius Tønder), endra bebyggelsen karakter, interiørmessig og utvendig. Først med gjennomslaget for panelarkitektur og en annen type vinduer på 1700-tallet gjorde utviklingen et sprang.
Min egen bakgrunn: Jeg arbeidet med teateroppsetningen «Adrian Posepilt» for Teaterlaget i BUL på Munkholmen i 1991. Romanen «Adrian Posepilt» av Kristian Kristiansen begynner rett før 1681. Til dette stykket laget vi en historisk oversikt over Trondheim før brannen, til bruk for skoleklasser. Dette tente en nysgjerrighet for denne middelalderbyen som ble helt utslettet, og siden gjenoppbygd som en helt annen by. Kunne den bringes opp i lyset igjen på noe vis? Etter endel år modnet en ide om å forsøke å skrive byen synlig. I løpet av dette arbeidet har jeg også forsøkt det samme i 3D-grafikk for en liten, men sentral bit av bystrukturen. Resultatet av dette er publisert i Trondheim historiske forenings årbok 2013, Trondhjemske samlinger.
Forfatteren er ikke historiker, men kompetansen som som arkitekt og byplanlegger har heller ikke vært uten nytte.
Mer om sant og usant i artikkelen Etterord.
Modellbildet viser Krambugata med rådstua i midten, postgården nederst, lagmannens gård til høyre.
